
Noen bøker skaper historie. Samtidshistoriske beretninger kan være med på å forme de begivenheter de skildrer. Omkring vårt århundres to store sosialistiske revolusjoner er det skrevet to slike bøker. Den russiske revolusjon ble skildret av John Reed i Ti dager som rystet verden. Den kinesiske revolusjon ble tatt på pulsen av Edgar Snow, i hans berømte øyenvitneskildring av den kinesiske revolusjon fra 1937. Dette er ingen analyse av en revolusjon som er ført vellykket til ende, men en rapport fra en revolusjon som er underveis, skrevet like etter Den lange marsjen og 12 år før de kinesiske kommunister tok makten over hele Kina. Boka ble meget raskt oversatt til kinesisk og fikk en enorm betydning for utbredelsen av kommunismen i Kina. Hvis en historiker skal kunne forene teori og praksis må det være slik Edgar Snow har gjort det i denne boka, som på samme tid beskriver og påvirker de begivenheter som omslutter den.Boka er utstyrt med en epilog fra 1944, og et etterord av Harald Munthe-Kaas som trekker opp hovedlinjene i Kinas utvikling fra 1944 til i dag.